Da er vi i gang med en periode med mye lesing! Vi skal ha en lesekonkurranse frem til vinterferien. I stede for at vi samler opp hvor mange minutter hver enkelt elev har lest, samles de i bokklubber. De møtes i hver lesetime, forteller hverandre hva de har lest, og inspirerer hverandre til å lese enda mer. Til sist i klubbmøtet samler de sammen antall leseminutter siden sist, og så gir boksjefen den samlede tiden til meg.
Hvert semester gruer jeg meg til denne dagen. I dag skal jeg sette over 300 karakterer. Nå er det ikke lenger snakk om elever. I dag er det snakk om tall – mange tall. Da melder alltid spørsmålet seg? Hvorfor skal vi sette 13 karakterer på hver eneste ungdom? Verken jeg eller de har godt av det.
Vi skal snart i gang med et prosjekt der vi skal få elevene til å lese mer. Men hvordan får vi det til? Vi som er lærer på 8. trinn synes dette er et viktig og spennende tema, så i disse dager tenker vi hardt, diskuterer, planlegger og forkaster. Lag for lag bygger vi opp et opplegg.
I vår tentamen før jul skrev to elever sammen på en tekst. Oppgaven var en video der elevene skulle fortelle hva som skjedde videre med hovedpersonen. Til sist fikk alle elevene muntlig respons av meg på tekstene deres.
Den viktigste erfaringen er at her traff vi elevene på hjemmebane. Dette var noe de likte og følte de fikk til å gjøre. Det var rørende å se hvordan de hjalp hverandre til å skrive bedre. Ingen var borte fra tentamen, fordi de følte ansvar for den andre. De hadde stor glede av å snakke sammen og utvikle ideer sammen. I tillegg hjalp de hverandre med å rette opp skrivefeil. Alle tekstene var mye bedre enn ved forrige individuelle skriveøkt.
Da elevene først fikk se videoen, ble de først litt overrasket. «Er det dette som er oppgaven?» lurte de på. Da de så begynte å skrive, tok det ikke lang tid før elevene ble svært engasjerte. Det slo meg som lærer at dette var problemløsning på høyt plan. Vi hadde bevisst lagt få hint i videoen til hva som skulle skje videre. Dermed fikk elevene veldig stort spillerom. Dette trivdes de med, og det ble mange varierte og spennende historier. Aller best ble de fortellingene der elevene selv ordnet opp det lærerne hadde rotet til.
Å gi muntlig respons til elevene på tentamen var en nyttig erfaring for meg selv. Det å se elevenes ansikt mens du forteller dem noe, er utrolig viktig. Da fikk jeg lettere fanget opp det de var opptatt av, og vi fikk avklart det som kunne blitt til en misforståelse. Jeg har aldri brukt så kort tid på retting, og så lang tid på tilbakemelding før.
Vi tre som er norsklærere på trinnet ble møtt med enormt mye positiv respons, og vi er stort sett veldig overveldet. Det lille som dukket opp av kritikk var to ting: Det ene var en bekymring over elevenes individuelle arbeid. Hvordan kan man vurdere enkeltelevens innsats når teksten er skrevet av to stykker? Her kan det sies at vi hadde hatt en skriveøkt rett før der elevene jobbet alene. Elevene ble deretter satt sammen ut fra nivå og interesse. Det var derfor svært få elever som savnet det individuelle arbeidet.
Den andre kritikken gjaldt uro i klasserommet under under skrivingen. Når elevene først får lov til å snakke, er det da fritt fram for å snakke høyt eller skape uro på andre måter? Før vi gjennomførte tentamen, hadde vi flere runder hvor vi øvde på disse grensene. I starten økte elevene stadig volumet og det ble bråkte i klassen. På selve dagen klarte de balansen, og vi lærerne hørte kun en fin summing av stemmer.
I det hele tatt frister det å gjøre noe lignende til neste tentamen. Våre elever fikk også lov til å ta pauser når de selv ønsket det. I det hele tatt opplevde de derfor tentamen som svært lite stressende, morsomt og utviklende. Selv satt ble jeg bare utrolig stolt over elevene, for de viste seg på sitt aller beste denne dagen.
Jeg er veldig stolt av at skolen vår har kuttet ut karakterer! Dette har vært et fint halvår for elevene – og kanskje aller mest meg! Vi har senket skuldrene og hatt fokus på lek og læring – ikke karakterer og dokumentasjon. Nå gjenstår riktignok en viktig karaktersamtale med alle elevene. Men det gleder jeg meg faktisk til! Jeg er ganske sikker på at elevene forstår selv hvordan de ligger an.
Må tentamen være slik det alltid har vært? På 8. trinn har vi tentamen i norsk i dag, og da satser vi på samskriving! To og to elever jobber sammen med å skrive i et dokument! De må prate sammen og reflektere over det de skal skrive, før de formulerer ordene. En fin liten bieffekt av samskriving er at rettebunken min halveres!
Da jeg var 17 år gammel skrev jeg eventyret: «Prinsessen som ble fisk» til dramagruppen min. Nå har jeg samlet en talentfulle gruppe elever, for å sette det opp på ny. Kjenner du igjen eventyrene i stykket?
Her er manuset på stykket. Spill det gjerne selv med elevene dine!
Når vi først skal ha «Muntlig idol» på trinnet vårt, må vi gjøre det ordentlig! Vi brukte audiatoriet, rigget opp med lys og videovignetter. Fritjof Wilborn var programleder. De 8 finalistene holdt utrolig gode foredrag, og var svært talentfulle talere! De gav alt i kampen om å vinne «Muntlig idol». Det ble en skikkelig fest!
Elevene øver på å bli gode på å holde muntlige fremføringer. Da filmer de seg selv! De får da en gjennomkjøring av foredraget. De kan også evaluere seg selv etterpå.